Europa. Båtflyktninger. Flyktningmottak. Krig, fattigdom og menneskets ondskap driver folk på flukt. Med håp om et bedre liv setter de seg i overfylte båter der de ikke vet om de klarer reisen eller kommer frem. De drar likevel ut på denne risikofylte ferden med kunn et HÅP i bagasjen. De overlevende ender opp på flyktningmottak der de ikke vet hvor lenge de blir. Måneder? År? Med tiden som går der nyhetene og media stilner, blir flyktningene usynlige for omverdenen. Jeg har forsøkt med foto som medium å skape en visuell metafor av flukten og flyktningenes usynlighet og stemmen som forsvant. Med død korall og tråd er det kommet frem en organisk form, lik mennesker. Jeg arvet sysaker og tråd etter min farmor som var syerske. Hun sa; livet er vanskelig av og til, men det er håp i en tynn tråd Elisabeth. Derfor har jeg brukt tråd fra en av hennes trådsneller her.